Teknisk know how bidrar til å revolusjonere skibindingssystemer

Som ledende distributør av polymerer, sterk teknisk service og ønsket om å være aktiv utviklingspartner, har Distrupol i Norden en lang historie når det gjelder å assistere kunder innen vintersportsutstyr. Ett av selskapets siste bidrag er å tilby assistanse for å få utviklet en revolusjonerende skibinding, kjent som Nordic Integrated System (NIS).

NIS er et nyutviklet, plastbasert bindingssystem. Utviklingen har skjedd fellesskap mellom skiprodusentene Madshus og Rossignol samt bindingsprodusenten Rottefella. Systemet gjør det mulig å montere bindingen på en langrennski uten bruk av skruer. Det nye konseptet baseres på et system for «click on». Det tillater ikke bare en lettere og raskere montering, men muliggjør også at skiløperen kan tilpasse bindingen selv. Dermed kan bindingen imøtekomme hans eller hennes individuelle fraspark og teknikk, samtidig som den tilbyr økt stabilitet og kontroll.

Robert Tomter, produktutviklingsleder hos Rottefella, sier følgende om prosjektet: – Et viktig skritt for å få realisert NIS-konseptet, var å finne de riktige materialene til de riktige komponentene. Dette var først og fremst viktig for platen, som utgjør den nødvendige koblingen mellom ski og binding. Distrupol var den første leverandøren som virkelig tok tak i de kompliserte, tekniske kravene i dette prosjektet. Det er stilt skyhøye krav til en kombinasjon av mekaniske og kjemiske egenskaper. Med sine materialkunnskaper samt evnen til å kunne yte teknisk bistand, spilte Distrupol en viktig rolle i Rottefellas store test- og evalueringsprogram. Dette endte til slutt i et ukonvensjonelt materialvalg, men med de nødvendige materialegenskapene og til konkurransedyktig pris.

NIS-systemet består av en plate som festes til skioverflaten hos produsentene Madshus og Rossignol. Sammenføyningen av ski og plate skjer i det siste produksjonstrinnet og gjør at ski og binding blir en integrert del. Deretter festes Rottefellas NNN-binding (New Nordic Norm) ved simpelthen å skli inn og låse bindingen på plass – “click-on”. Bindingen kan enkelt låses i fem forskjellige posisjoner.

– Den virkelige tekniske utfordringen var å tilpasse materialene til NIS-produksjonen og prestasjonskriteriene, forteller Jon Asle Sjøli, polymerteknisk ansvarlig hos Distrupol i Norge.

– For å kunne oppnå nødvendig integrasjon med skiene samt tåle de mekaniske kreftene som oppstår ved skigåing, måtte egenskapene til materialene i platen måtte være nær opptil de man finner i skioverflaten. Materialene må også kunne motstå lave temperaturer, snø, is, vann og eksponering for UV-stråling, sier Sjøli.

– I tillegg til de fysiske og miljømessige belastningene, måtte materialene være motstandsdyktige mot alle kjemikalier vi finner i smøringsfjernere etc. Samtidig skulle de være kompatible med limet mellom ski og plate. Med denne kompliserte kravspesifikasjonen måtte vi gjennomføre et stort testprogram som involverte flere typer materialer. Tilslutt kom vi fram til et noe utradisjonelt materialvalg for et slik bruksområde, nemlig LG Chem’s ABS HI-100 Dette materialet tilfredsstilte alle krav vi stilte til det, sier Sjøli.

Valg av materialer for plastdelene i selve hovedbindingen er en enklere prosses, fordi Distrupol-teamet fra før har lang og vesentlig erfaring med å støtte slike bruksområder. Delrin 127 POM fra DuPont, som til slutt ble det foretrukne materialet, har vært testet i mange år. Materialet viste seg å være svært godt egnet til skibindinger grunnet den store styrken selv ved lave temperaturer.

–Verdien av å bruke Delrin ble stadfestet gjennom plastens utmerkede snepp-egenskaper, forklarer Sjøli. – Disse egenskapene muliggjør den innovative integreringen inne i selve bindingen som omfatter de to låsene som holder bindingen på plass på skien. Låsene passer inn i de korresponderende fordypningene i NIS-platen. Det er dette systemet som gjør det mulig å tilpasse bindingen etter utøveren eller rett og slett ta den helt av, sier Jon Asle Sjøli.

NIS-systemet ble offisielt presentert i januar 2005, men ble først kommersielt fra skisesongen 2005/2006. Profesjonelle langrennsløpere har allerede vunnet mange renn i Verdenscupen med systemet og i alle nordiske grener; klassisk, skøyting, biatlon og sprint.

I disse dager sitter det nye systemet på Madshus’ og Rossignols langrennski i de olympiske vinterlekene i Torino.